Norsk
BESKYTTING AV FISKERIENE I DE ARKTISKE NORDOMRÅDENE
Ishavet er et av klodens mest uberørte marine områder, beskyttet av sin isdekke fra virkningene av kommersielt fiske, olje og gass utvikling og sjøfart. Men klimaendringer raskt smelter den permanente isen i Ishavet og forårsaker en restrukturering av dets marine økosystem og øker menneskers tilgang. Det fins ingen kommersielt fiske i dag i det internasjonale farvann i det sentrale Ishavet, et område like stort som Middelhavet. Men dette kan fort endre seg. Ettersom isen fortsetter å smelte, vil fisk sannsynligvis reagere ved å svømme nordover. Industrielle fiskefartøy kan følge, uhindret av eksisterende internasjonale regulasjoner. Innføringen av storskala kommersielt fiske i disse relativt uutnyttete farvann kunne ha svært negative konsekvenser, spesielt i en tid da dette sensibele økosystemet er stresset av klimaendringer.
Det sentrale Ishavet er omgitt av vann som grenser til fem land: USA, Russland, Norge, Grønland (Danmark) og Canada.
Å lære fra fortiden, Å sikre fremtiden
Arktiske land har begynt å vedta forsiktighetsregulerende politikk for å hindre overfiske i de nordlige farvann:
- I desember 2009 stengte USA sitt arktiske farvann (507 000 kvadratkilometer, eller 196 000 square miles) til kommersielt fiske inntil vitenskapelig forskning kan vurdere det raskt forandrende marine miljø.
- I tilstøtende farvann, vurderer Canada en plan for å hindre utvikling av kommersielt fiske i Beaufort Sea (832 000 kvadratkilometer, eller 321 000 square miles), mens forskere og Inuvialuit bestemmer hvordan de kan sikre bærekraft av eventuelle forslag til fiskerier.
- I internasjonalt farvann av Beringhavet nær Arktis, utviklet Russland og USA en internasjonal fiskeri avtale i 1994. Dette stoppet kommersielt fiske i et område kjent som Beringhavet “donut hole” [se luken på side 2] inntil slike aktiviteter viser seg å være bærekraftige.
DET SENTRALE ISHAVET
Det sentrale Ishavet er omgitt av vann som grenser til fem land: USA, Russland, Norge, Grønland (Danmark) og Canada.
Hva er det neste?
Det sentrale Ishavet er sårbart i dag til de samme miljømessige skader og politisk uenighet som oppsto over sei fisket i internasjonalt farvann i Beringhavet i 1970 og 1980. For å unngå dette, bør arktiske land forhandle fram en ny internasjonal avtale for det sentrale Ishavet som:
- Forbyr kommersielle fiskerier inntil partene blir enige om noe annet.
- Fremmer et internasjonalt vitenskapelig forskningsprogram for å etablere en basislinje av informasjon om fisk og andre levende marine ressurser.
- Utvikler bevarings og forvaltningstiltak for å sikre at kommersielt fiske starter bare hvis det kan gjennomføres på en bærekraftig måte.
- Etablerer robust overvåking og håndheving for å måle avtalens suksess.
Allerede har USA og EU vedtatt retningslinjer som anbefaler ingen kommersielt fiske i det sentrale Ishavet inntil nye internasjonale ordninger kan forhandles. The Pew Environmental Group’s “Nord Havs Internasjonal Kampanje” jobber med arktiske land, forskere, fiskeindustrien og urbefolkningen for å oppnå utvidet støtte for en avtale som vil beskytte disse farvannene og de levende marine ressurser fra forhastet, uregulert eller et kommersielt fiske som ikke er bærekraftig.
På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, samlet fiskeflåtene fra Sør-Korea, Kina, Polen, Japan og andre land seg i internasjonalt farvann i det sentrale Beringhavet for å fiske sei. Mangelen på vitenskapelig vurdering og regulering førte til overfiske, og fikk USA og Russland til å søke en internasjonal respons. Den sentrale Beringhavets Sei Avtalen ble undertegnet av USA, Russland, Japan, Sør Korea, Polen og Kina og lukket område til seifiske inntil noen bevarings vilkår ble oppfylt. Det ble også etablert vitenskapelige standarder og håndheving mekanismer.
BERINGHAVETS “DONUT HOLE”
På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, samlet fiskeflåtene fra Sør-Korea, Kina, Polen, Japan og andre land seg i internasjonalt farvann i det sentrale Beringhavet for å fiske sei. Mangelen på vitenskapelig vurdering og regulering førte til overfiske, og fikk USA og Russland til å søke en internasjonal respons. Den sentrale Beringhavets Sei Avtalen ble undertegnet av USA, Russland, Japan, Sør Korea, Polen og Kina og lukket område til seifiske inntil noen bevarings vilkår ble oppfylt. Det ble også etablert vitenskapelige standarder og håndheving mekanismer.
OM PEW MILJØ GRUPPE (THE PEW ENVIRONMENTAL GROUP)
The Pew Environment Group er miljøverns avdelingen av The Pew Charitable Trusts, en ikke-statlig organisasjon som bruker en grundig, analytisk framgangsmåte for å forbedre offentlig politikk, informere publikum og stimulere samfunnsliv.
KONTAKT:
Direktør, Internasjonalt Arktisk Program
Scott Highleyman,
Pew Environment Group
+1 360.715.0063 highleyman [at] pewtrusts [dot] org
